Vondt vondere vondest
Akkurat nå prøver jeg å finne ut hvor det gjør vondest; halebeinet (eller rumpa da) eller touchpadskuldra. Tror touchpadskuldra vinner. For nå. Har funnet ut at blogging er en fin måte å få utløp for sine hypokondriske anfall på. Derfor er det mye syting på denne bloggen. Så har jeg egentlig ikke noe fornuftig å skrive om heller da. Jeg begynner visst å bli sånn bestemoremne som klager og syter om et eller annet hver gang noen spør meg om det går bra. I stedet for å si: "Joda, jeg har det bra (fint, flott,supert etc)" som andre normale oppegående mennesker. Jeg må serriøst skjerpe meg. Har jo ingenting å klage for så "smekk på fingrene". Fysjom.
Uansett, noe helt annet. I går når Hanne og jeg lå å prata i senga, som vi alltid gjør før vi sovner, dukket det opp en søt historie. Markus, tantebarnet vårt, er mye hos bestemoren sin. Altså mammaen til Hanne. Markus er verdens skjønneste fireåring og veldig intelligent. Det synes vi iallefall. Dette skjedde faktisk for ett års tid siden også, altså var han bare tre år. Markus og bestemor skulle l
egge seg en kveld. Etterhvert sier bestemor: "Du e no kosgutt`n t bestemor du". Og lille Markus svarer, etter å ha tenkt seg om ei stund; "Og du e kosbestemora t gutt`n". Jeesus. Er ikke det et tidlig bevis på lynende intelligens så vet ikke jeg. Den gutten kommer til på bli noe stort. Det er det ikke tvil om. Tok med et bilde av vindundergutten også da.
