Den tiden på året...

Ja, da var det den tiden på året igjen...Julepynten er røsket ned, iallefall bør den være det right about now, og vinterstormen er over oss i trøndelagen....det vanlige med andre ord.

Det er også på denne tiden av året da alle studenter dukker ivrige opp på forelesning klokken 08.15 med entusiasme i blikket og alle forelesere er strålende fornøyde fordi samtlige forelesninger er fulle med de førnevnte entusiastiske studenter...enn så lenge...For det kommer en tid da virkeligheten er en helt annen. I slutten av januar, begynnelsen av februar merker foreleserne at rekkene begynner å tynnes ut. De ivrige, entusiastiske studentene er byttet ut med noen få morrastrøtte tryner som pliktskyldigst møter opp for å bli forelest for om ett eller annet som går dem hus forbi.

På samme tid merker treningsstudioene at nyttårsforsettene er på vei ut døra. Plutselig har alle tilsynelatende blitt kvitt julefettet, fått vaskebrett mage og mer muskler og mindre fett.
Det er noe forunderlig over dette at før jul er alle bladene, avisene ja samtlige medier fyllt med oppskrifter på julekaramell, julemarsipan, julepølse, juleribbe, jule-ditt og jule-datt. Man kan spise ALT man vil i jula så lenge det er jule-ett-eller-annet....Da er det lov! Men straks man har tippet over midnatt 31.januar, da er det slutt! Alle nordmenn med respekt for seg selv, og som ikke allerede er medlem, skaffer seg et symbolsk medlemsskap på et treningssenter ("Jeg er iallefall medlem..."), trener hardt til midten av, noen holder også ut hele måneden, februar - det er også på dette tidspunktet journalistene begynner å fokusere på andre ting enn fete nordmenn - for så å aldri sette sin klamme fot på en spinningpedal igjen...Dett var dett, no more soup for you.

Som student og medlem av et treningssenter er det alltid morsomt i begynnelsen av et semester. Bussene til de ulike campusene (Dragvoll og Gløshaugen) er fulle hver morgen og man må kjempe med nebb og klør for i det hele tatt å få komme på bussen. På treningssentrene må man være der i det øyeblikket lappene til timen legges ut, og slik tenker ALLE. Dette fører selvfølgelig til mer kjemping med nebb og klør for å få karret til seg en stusselig lapp.

Jeg gleder meg til mars!