Kirah

Mens jeg først er i gang kan jeg jo legge ut et bilde av valpen vår Kirah:) Hun er verdens nyydeligste og snilleste hund og vi har blitt fryktelig glad i den lille klumpen vår. Smilla var ikke så fornøyd til å begynne med, men nå går det mye bedre altså. Hun blir bare litt lei av at Kirah skal dominere henne hele tiden...Er det noe den katta ikke er vant til, så er det å bli dominert....Det er ikke bare bare å gå fra å være bortskjemt enebarn til å få en kjempe diger lillesøster! Smilla maler når Kirah snuser og sånt på henne, så tror nok hun liker henne litt. Men hun vil nok ikke innrømme det.

Her er den lille valpen. Hun er blitt 4 1/2 mnd. og litt større nå da, men fortsatt kjempe søt.




Her er de to søstrene. Den ene litt nysgjerrig og den andre litt skeptisk. Det er sånn det pleier å være det.

Første bloggpost på leeenge

Og den er et resultat av uhyrlig sinne *grrrr*. Jeg har jo tidligere snakket så varmt om samholdet og de morsomme små konkurransene vi har på lesesalen (kontoret vårt) jeg sitter på. Her sitter vi fire jenter fra samme klasse som koser oss glugg i hjel, og ikke før vi vet ordet av det skal de sannelig rive vekk hele grunnlaget for det fantastiske samværet og de mange dype diskusjonene; de skal flytte oss til en annen lesesal! Har du hørt på maken?? Det har ikke jeg...Dette betyr mest sannsynlig at vi blir spredt for alle vinder, går inn i en dyp depresjon og ingen blir ferdige på normert tid, noe som jo er målet med den jævla kvalitets(kvantitets)reformen! Vi er så sinna at vi ikke får gjort annet enn å skrive sinte bloggposter og klagemail til instituttet, noe som mest sannsynlig har lite for seg...men, hvem vet. Klaging kan flytte fjell (mulig dette ordtaket opprinnelig var pittelitt annerledes, men who cares? Sinnet mitt har dytta ut all norskkunnskap i hodet mitt). Derfor regner jeg med at jeg møter full forståelse når jeg sier: FY FFFFAAAAEEENNN! og ARRRRGHHHHHH!

Takk for oppmerksomheten for denne gang, det kan bli lenge til neste gang, hvem vet...