Trønderloven

Jadda. Vi har visstnok en trønderlov. Ivertfall i følge Uncyclopedia. Så da føler jeg det som min plikt å poste denne på bloggen min. Gudene vet hvorfor. Akkurat som om søringer ikke synes at trøndere er teite nok liksom - eller lizm som man sier litt lenger sør.

O' Store Trønderlov

1. Bli itj nå fæst ut'n skinnvæst
2. Bli itj nå fin ut'n mokkasin
3. Bli itj nå fart ut'n bart
4. Får itj råna ut'n Ascona
5. Bli itj nå rock ut'n two-stripes sokk
6. Bli itj nå knullings ut'n rullings
7. Bli itj nå barsk ut'n karsk
8. Du e itj kvass ut'n Adidas
9. Du veit ka du får, me bleika hår
10. Me japansk bil e du homofil
11. Bli itj nå mus ut'n snus
12. Du e itj nå racer ut'n blazer
13. Du bli itj pula ut'n BULA
14. Det bli itj nå liv ut'n kniv
15. Hu bli itj fin ut'n brennevin
16. Du e itj kar før du e tatt i radar
17. Det e itj nå håp ut'n grønnsåp
18. Du e itj rett hvis du kjæm fra Klett
19. Du e litt på jorde hvis du digge Tore På spore
20. Du bli itj like tøff som Rocky før du lægg an en shikkeli hockey
21. Du e litt rar hvis du tømme dæ i en anna kar
22. Avisa e for rompisa
23. Du får itj no smårips uten skinnslips
24. Du får itj rota uten rutan sota
25. Det blir itj no raill ut'n fotbaill

Hva kan man si? Noen trøndere som synes at de er selve definisjonen på noen av disse punktene? Tenkte nok ikke det nei...

Oppdatering:
I dag fikk jeg en litt...la oss si grotesk smiley slengt i trynet på msn (Takk for den Ingri). Noe som førte til at jeg helt av meg selv fant på det siste punktet i trønderloven. Det er litt grisete men regner med at tøffe nettmennesker tåler såpass. Her kommer altså punkt 26 i trønderloven:
Du e itj snau hvess du pule en sau....

*Ble plutselig veldig usaklig denne bloggen nå. Merklich.

Min første lille klage

Jeg har altså fått min første klage på bloggen min. Ikke så veldig alvorlig klage altså. En av mine faste lesere (visste særriøst ikke at jeg hadde så mange faste lesere jeg) ble litt støtt da jeg kom til å nevne at jeg sikkert ikke har så mange daglige lesere i en tidligere bloggpost. Det viser seg jo at det faktisk er en del innom her og jeg er meget beæret.

Denne klagen kom fra en barndomsvenninne (*vinke heftig til Monika*) som mellom barnestell og frustrasjon over ett xbox spillende mannebein tar seg tid til å lese bloggen min. Dette kaller hun "mors stund" som sågar har utviklet seg til å bli en konvesjon der i huset. Hun skriver litt om hvordan livet hennes er sånn ellers og det er ganske så forskjellig fra mitt eget. For det første har hun et mannebein og allerede der begynner ulikhetene. Så har disse to produsert to vellykkede avkom. I og med at vi må ha litt hjelp til akkurat den delen tar det sin tid for å si det sånn så ulikhetene fortsetter. Og de stopper ikke der. Jeg og h4nn3 (måtte gjøre henne litt 1337 - for de som ikke vet hva det vil si så spiller det overhodet ingen rolle) studerer enda, men det nærmer seg slutten, mens mannebeinet er i full jobb og barndomsvenninnen har sin fulle hyre med to små (+ katt og der var vel den ene likheten). De har stasjonsvogn - og sikkert flere biler, vi tar buss. Våre verdener ser altså veldig ulike ut. Men de har ikke alltid gjort det. Det finnes en svunnen tid da vi var som erteris. Jeg snakker selvfølgelig om de gyldne ungdomsår. Da gutter (ja faktisk) var vår store interesse og vi gikk i surr fordi det visstnok var en eller annen gang på 80 tallet veldig populært å kalle sønnen sin Stian. Sånt blir det komplikasjoner og flaue telefonsamtaler av. Herregud så morsomt vi hadde det! Selv om vi ikke har mye kontakt nå, blir mest chatting på MSN, setter jeg stor pris på alle minnene fra den tiden.

Du Kvarme du Kvarme

Nå har du sannelig gjort det. Egentlig gidder jeg ikke kommentere utsagnene hans fordi de faller på sin egen urimelighet. I hvilken verden er homofili en psykisk lidelse? Det at homofile ofte har psykiske problemer er vel heller et resultat av slike fordømmende og håpløse utsagn som voksne mennekser på en eller annen utrolig måte klarer å spy ut. Jeg glemmer aldri en plakat jeg så i Europride paraden i sommer. To foreldre gikk for sønnen sin som var kristen og homofil. Han tok livet sitt da han var 25 år fordi det ble for vanskelig. Er det dette han vil oppnå? Uansett er det en tragisk konsekvens.

Kvarme klarte i tillegg til å si at homofili er en psykisk lidelse, iallefall indirekte, å presse ut følgende utsagn: "Jeg sa også at jeg har kontakt med lesbiske og homofile i kirken vår som har valgt annerledes". Så nå er det et valg også? Flott! Da er det jo virkelig ikke et problem for de mange homofile som lever så og si hele livet sitt i skapet av frykt for omverdenens førdømmelse. De kan jo bare velge å bli heterofile. Hvis homofile "velger" å leve heterofilt har det nok veldig lite med helberedelse å gjøre, men heller fornektelse av og skamfølelse over hvem de er. En skamfølelse som er et resultat av at andre mener de er uverdige som mennesker fordi de elsker noen av samme kjønn. Kvarme har nok nettopp bidratt til at denne skamfølelsen har økt i omfang. Nå må han leve med seg selv etterpå.

me:tired

Jeg er trøtt og vurderer nå å lage en kaffedrikk av avføringen fra min egen kattepus og Tom Cruise er hoppende gal. Fyren er scientolog. Need I say more. Jessica i BB er ikke gravid. Det var nok bare ett snev av e.coli. Mye rart kommer ut av et trøtt hode. Mye rart kommer det også ut av å lese helt normale aviser på nettet. Kombinert kan dette få fatale konsekvenser. I og med at jeg ikke har noe fornuftig å si slutter jeg her. Det er tross alt fredag. Den dagen da hjernen min går inn i helgemodus. Når skal det egentlig bli vår?

Dr.Phil, Oprah og Tyra

Hvem hadde trodd at Dr.Phil skulle konkurrere mot Oprah og Tyra når det skal deles ut Emmy for beste hårstyling spør VG i dag. Og joda. De har et poeng. Men etter at jeg snublet over (kremt) et bilde av Dr.Phil i noe som ser ut til å være en helt ny tupè synes jeg saken stiller seg litt annerledes. Døm selv.

Internasjonalt storbyfenomen

Står sidemann* på bussen påfallende nærme? Da kan det være at han eller hun er i ferd med å få utløsning.


Dette internasjonale storbyfenomenet kan vg opplyse om at blir mer og mer vanlig i Norge. Så koselig da. Not. Nå vet jeg ikke hvor mange orgasmefremkallende bussgnikkere det fins i Trondheim, vi må innse at denne byen bare er en liten fis i forhold til andre virkelig store byer, men neste gang jeg tar 9`ern til Dragvoll, som nesten alltid er stappfull, kommer jeg nok til å sette øynene i de som måtte komme litt nær. I tilfellet liksom. Jeg kan jo eventuelt spørre: Gnikker du på meg nå? Dette ville vært et retorisk spørsmål da jeg ikke forventer at noen ville svart at: Jada. Og det nærmer seg nå. Ergo ville jeg fulgt opp med: Isåfall får du faen meg slutte med en gang. Kanskje litt vel aggresivt? Jeg skylder på media (og anerkjente sexologer) som planter slike tanker i hodet på uskyldig bussende mennesker. Angrep er det beste forsvar også videre.

*Ingen skal påstå at rettskriving er vg journalisters sterke side ;)

SmillaPia

Følte at det var på tide at den lille hjerteknuseren (eller sjefen i huset) fikk sin velfjortjente plass i mammas blogg. Så hær kjæm de bilde av Smilla.

Hun er vel søt? Her er hun avbildet på yndlingsbordet sitt på kjøkkenet. Der ligger hun alltid når vi er der. I beredskapsposisjon i tilfellet en matbit skulle forville seg innen rekkevidde. Hun er gal etter mat. Tunfisk er yndlingsretten. Men det blir bare servert en gang om dagen. Hun må ellers klare seg med tørrfor. Hun er til stor underholdning for mammaene sine når hun prøver å komme seg ned i ting som hun nekter å innse er for små for den ellers så lille kattekroppen. Smilla er veldig kosete av seg. Så lenge hun får bestemme når kosen skal foregå selvfølgelig. Som katter flest er hun en egenrådig liten frøken og svært lite blir gjennomført hvis hun ikke vil det. Hun finner seg allikevel i overraskende mye og ligger for eksempel helt stille, om enn litt stiv, når vi må klippe pelsen litt. Den lange pelsen har en tendens til å klumpe seg i og med at Smilla bare jakter på børsten når vi en sjelden gang gjør et tappert forsøk på å få tokt med flokene, derfor må vi noen ganger ty til saksen. Dette synes hun ikke noe spesielt om, men lar oss få holde på ei stund før hun vrir seg løs. Hun er snill å da sjø.

Ikke kødd med touchpadskuldra

For dere som lurer på hva som har skjedd med meg, kan jeg fortelle dere at touchpadskuldra (eller nakken) tok helt overhånd her om dagen. Jeg skulle nemlig på trening. Pump (innebærer løfting av vekter og er kanskje ikke det smarteste å begi seg utpå med touchpadskulder og det skulle jeg ganske riktig finne ut rimelig kjapt). Etter at et kvarter hadde passert fikk jeg erfare at markløft med tilhørende roing ikke er å anbefale for datanerder som pådrar seg diverse skader på grunn av daglig samkvem med en eller annen datamaskin og derfor ymse peke-og-klikke innretninger. Det gjorde inni he...hampen vondt. No more pump for me. Ivertfall ikke på en stund. Blir Yoga i kveld. Det er godt for en stakkars datanerds kropp og sjel. Alt dette førte også til at jeg ikke dro på jobb på tirsdag. Jeg hørte på skuldra mi og ville ikke utsette den for åtte timer på Orakelkontoret. Det hadde helt sikkert gjort ting mykje verre. Så jeg ble hjemme med betennelsessalven min.

I går hadde samboeren bursdag (grattis med dagen som var kjære!) og vi har sånn deal at vi, istedet for å kjøpe masse rot som vi kaller gaver, arrangerer dagen for hverandre. I går var det altså min tur til å legge opp en superfenomenalistisk dag. Det ligger et visst press, selvpålagt vel å merke, på at dagen må toppe fjorårets. Men i og med at vi er studenter og lever på Lånekassens nåde begrenser det seg igrunn selv. Resultatet ble slik:

• Bløtkake og kaffe på senga
• Ordentlig frokost med eggerøre, bacon, loff +++
• Skumbad
• Frisør (ehhh....dette betalte hun selv da, var bare for at hun måtte ut av huset ei stund så hun tok frisørtimen denne dagen)
• Middag (Meny: Forrett som besto av asparges og parmesanost rullet inn i spekeskinke. Servert med rømmedressing og brød. Hovedrett som besto av innbakt kyllingfilet i butterdeig med cheddarost og spekeskine (spekeskinke ble liksom det gjennomgående temaet, uplanlagt seffen) servert med ovnsbakte poteter, grønnsaker og fløte og soppsaus. Desserten skulle vært nyyydelig sjokolade fondant. Istedet ble resultatet en seig, puddingaktig smørje som ikke var det minste rennende i midten. Jaja.)
• Kino (Brokeback Mountain)

Alt i alt tror jeg hun var fornøyd. Det er iallefall supert å ha to dager i året hvor vi tar oss fri og bare er sammen hele dagen. Utfordringen med dette er jo å skulle lage bløtkake mens den andre tilsynelatende sover. Denne gangen var intet unntak. Jeg hadde satt vekkemobilen på åtte og tenkte at jeg da skulle snike meg opp for å lage bursdagskake. Veldig stille selvfølgelig. Åpenbart var det litt i seineste laget. Klokka ti på sju begynte samboeren å få gratulasjonsmeldinger. Meldingslyden var selvfølgelig skjærende høy og jeg skjønte at det vekte henne. Men jeg tenkte at jeg skulle drøye det litt lenger i og med at det jo var ganske tidlig. Og det gikk bra, hun lå ganske stille og rolig, men ti over halv åtte tenkte jeg at det var på tide. Etter at kaken var servert kunne hun derimot fortelle at hun trodde den første meldingen var vekkemobilen min som ringte og at hun hadde trodd jeg lå å slumra i nesten en time før jeg gidda å stå opp. Noe hun syntes var en forferdelig dårlig ide fordi hun jo var våken og venta i spenning på kake (det er ingen hemmelighet at vi får kake på sengen, men vi holder det hemmelig allikevel). Det hele endte heldigvis godt og vi ble helt kvalme av all maten og alt godteriet vi spiste i løpet av dagen. Sånn som det skal være på en bursdag med andre ord.

Brokeback Mountain morro

Jeg publiserer her noen festlige tegneserier i forbindelse med at Brokeback Mountain ikke fikk Oscar for beste film. Bombe.

Verden er i balanse atter igjen

Etter at Audun endelig ble stemt ut av Idol, no affence altså men han synger virkelig ikke fint, og disse 13 Nokas gærningene fikk straff som fortjent, selv om jeg skulle likt og sett at Toska fikk forvaring, er verden i balanse igjen. Vi har bevitnet at de som ikke kan synge faktisk ikke hører hjemme i Idol og at kjeltringer alltid får straffen sin. Verden fungerer. Og ikke nok med det, skuldra mi er betraktelig bedre enn på torsdag. Verden er rettferdig.

Tilbake til Toska. Han skal jo sitte inne i 19 19 år (jeg skal alltid begynne å si tall to ganger etter at jeg så opplesningen av Nokas dommene), eller sånn på papiret iallefall. Tenk deg alt han kan gjøre på denne tiden da! Han kan ta nesten 4 mastergrader. Han har med andre ord god tid til å, for eksempel, studere teologi som Veronika Orderud visstnok gjør. Når det da har gått 19 19 år kan han sikkert bli ansatt som prest i...tja.....Knutby? Det er en liten sektlignende menighet der som muligens ikke er så nøye på dette med personlig egnethet og om man har noen psykotiske trekk. I og med at Åsa Waldau, eller Kristi Brud som hun foretrekker å bli kalt, kommer til å være litt opptatt med musikkarrieren sin fremover kan Veronika ta over for henne når hun slipper ut mellom sprinklene. Hva Per skal gjøre er heller usikkert. Han har jo ikke en teologisk utdannelse å vise til etter endt fengselsstraff. Men det er sikkert plass til han i Knutby også. Det er forresten mulig de har behov for lærere. Du trenger vel ikke utdannelse for å jobbe som vikarlærer i Sverige?

Kristin Kirkemo trenger vi nok ikke bekymre oss for. Etter alt å dømme har hun blitt en respektert revyskuespiller i Bredtveit fengsel og kan sikkert søke seg inn på Teaterhøgskolen med dette bildet på søknaden:















Hvis skuespillerkarrieren på en eller annen måte skulle falle i fisk kan hun fortsette å bygge seg et navn som forfatter. Ingen grunn til bekymring altså. Det årnær sæ.

Puhh...

I dag er det ikke en god dag for j4nnick3. Neida, jeg skal ikke begynne å snakke om meg selv i tredje person som visstnok er så in i bloggsfæren, men det passa så bra der. Tilbake til denne forferdelige dagen. Skuldra er vond. Fryktelig vond. Jeg har visstnok en sånn museskulder. Ett kjent begrep for alle som tilbringer minst 8 timer med datamaskinen hver dag. Det rare er at jeg har laptop. Ergo så bruker jeg ikke mus, men touchpad. Så da har jeg kanskje touchpad skulder da? Egentlig er det vel ikke så farlig hva det heter, poenget er at det gjør forferdelig vondt. Og du kan jo spørre deg selv om hvorfor jeg sitter her og skriver en bloggpost når det nettopp er slikt som dette som fører til at denne stakkars skuldra skriker i smerte. Det er jo selvfølgelig for å glede min daglige leser (hei Pia:). Det er ikke snakk om daglige leserE. Nei, jeg tror ikke det er så mange besøkende for å si det sånn. Anyhooo. I dag skal jeg være litt slem å dra hjem før 16.00. Lei.

Har jeg bursdag i dag?

Alle driver og gratulerer meg med dagen i dag. Har jeg bursdag? Neida. Det er jo 8. mars. Kvinnedagen. Så la oss heise flagget og feire. Feier at vi kvinner endelig er likestilt med menn på alle områder. At vi endelig kan føle oss trygge når vi går alene etter mørkets frembrudd. Ikke minst må det feires at kvinner blir solgt som sexslaver rundt om i verden. Til slutt er det bare å ta av seg hatten for at det fortsatt fins land der ute hvor kvinner anses som mindre verdt enn menn.

Nei, jeg synes ikke dette er en dag for feiring. Det er en dag for ettertanke. Det er en dag for å sette fokus på kvinnespørsmål fordi det fortsatt er noe å kjempe for. Til og med i ultra moderne lille Norge har vi et stykke å gå før vi kan snakke om full likestilling mellom kjønnene. Tiltak som kjønnskvotering vitner om at det er nødvendig å fortsette kampen og å opprettholde 8. mars som den internasjonale kvinnedagen. Her til lands har vi iallefall lov til å arbeide. Det fins kvinner der ute som rett og slett ikke har tilgang på arbeid i følge Kari Solholm som er generalsekretær i FN-Sambandet. Ikke nok med det, kvinner rammes også oftere av fattigdom og de har et
dårligere helsetilbud. For ikke å snakke om hvor mange av verdens kvinner som blir undertrykt i religionens navn. Fokuset denne dagen bør være på kvinner som blir misbrukt og undertrykt. Da blir det plutselig ikke så viktig at kvinneandelen står stille i enkelte store statseide selskaper. Sånn satt i et større perspektiv mener jeg. Så gratulerer så mye med dagen kjære medsøstre.

*Plutselig ble dette en alvorlig kvinnepolitisk blogg. Jaja. Snart begynner jeg vel å skrive om homopolitikk også.

Ski og barndomsminner

Jeg har en snikende følelse av at jeg burde hatt lyst til å gå på ski. Strålende sol og fersk snø. Masse snø. Det er ikke et eneste fiber i denne 24 år gamle kroppen som har lyst til å gå på ski. Selv ikke under slike forhold. Ei heller har jeg lyst til å sette utfor en stupbratt bakke med ei trefjøl festa til beina. Langt mindre med to trefjøler. Det har jeg gjort en gang. Og det var en gang for mye.

Jeg var ikke gamle kroppen da jeg skulle prøve slalom for første og, skulle det vise seg, siste gang. Med for store ski og tlhørende for store sko satte jeg utfor. Ikke en veldig stor bakke heller, neida, det var bare barnebakken. Det måtte jo bli katastrofe. Vel nede ved heisområdet, joda jeg kom meg faktisk ned uten nevneverdige skader, fysiske iallefall, fant jeg ut to ting:

1. Det er umulig å svinge med slalomski
2. Det er ivertfall umulig å bremse

Jeg skulle egentlig svingt til høyre nederst i bakken for slik å gli elegant inn i heiskøen. Jeg fikk faktisk, på en eller annen for meg uforståelig måte, svingt trefjølene mot høyre men dette førte langt i fra til en elegant glidning inn i køen. Nope. Det var dette med å bremse da. Umulig. Og jeg kjørte derfor over bakenden på skiene til samtlige i køen før den skjebnersvangre turen endte i skiheiswiren. Det gjorde jævli vondt. Denne wiren var selvfølgelig i legg høyde og disse fikk ganske hard medfart. Men det endte ikke der. Jeg lå der ganske fortumlet og flau, ikke minst fordi jeg trodde jeg hadde sett en fra skolen i køen, og før jeg visste ordet av det fikk en av disse tingene man skal stikke mellom bena tak i skibuksa mi slik at jeg ble dratt oppover ett godt stykke med kneet i en merkelig vinkel. Det gjorde, om mulig, enda vondere og jeg ble ikke akkurat noe mindre flau. Etterhvert var det en eller annen som fikk dratt meg av og flau og forslått tok jeg skiene i hendene og gikk, eller mer haltet, av sted.

Denne historien har, kanskje forståelig nok, ført til at jeg aldri har hatt nevneverdig lyst til å prøve slalom igjen. Jeg har prøvd snowboard, men bare ved siden av bakkene, sånn på tvers av barnebakken faktisk, da denne episoden også har ført til et sterkt hat for skiheiser. Jeg synes det er greit nok å gå på langrenn. Så lenge jeg slipper nedoverbakker....

Oppdatering:
Jippi! Det snør! Det er rett og slett et ufyselig vær ute. Den dårlige samvittigheten over og ikke ha lyst til å gå på ski forsvant med finværet. Jeg er igjen en byfis med gullende ren samvittighet.

Hva blir det nes(sie)te?

Hvorfor er det enkelte som ikke skal la det være igjen litt mystikk her i verden? Hvorfor skal man forske og grave i alt slik at det til slutt ikke finnes noe å forundre seg over? Joda, sannheten må frem! For enhver pris. I dag leste jeg altså at Nessie, vårt alles Loch Ness monster, mest sannsynlig var en sirkuselefant (?!) . Hele sjøormen var visst bare et "morsomt" påfunn av en eller annen sirkusdirektør i følge Neil Clark som er en av Storbritannias ledende paleontologer. Har forskerne litt lite å gjøre der borte? Hvorfor ikke forske på viktige ting som "the missing link" eller wattever. Verden vil bedras. Vi trenger ikke å vite hva som egentlig skjuler seg bak myter om monstre i innsjøer. Hva blir det neste? Skal de påstå at Big Foot ikke eksisterer også?

Ok da. Så ser det kanskje ut som en elefant. Hrmf.

Bull

Jeg hadde planlagt et litt serriøst og intellektuellt (really?) innlegg i dag. Men da ble det bråk. Ei i klassen min sa omtrent følgende via MSN etter at jeg publiserte posten:

Pia @ skola sier:
det der er jo skolerelevant!!
Pia @ skola sier:
forventa meg noe bull jeg

Den posten forsvant derfor like fort som den ble publisert. Det blir bull istedet. Jeg leser en del bloggposter for tiden og her om dagen kom jeg over ei lenke jeg godt kunne vært foruten. Jeg angrer på at jeg i det hele tatt klikka på den. Lenka lå under den urovekkende posttittelen String-Emil. Nå vet jeg ikke om dere har hørt om denne fyren, men han er viden kjent i den digitale verden for å legge ut...ja hva skal man kalle det....bilder man ikke har behov for å se....Men for all del, vil du deg selv vondt kan du gå inn å se....Det du får se på den siden der er langt fra det verste. Neida. Det som forårsaket oppstøt og det som verre er finner du her. Gudbedre. Det anbefales ikke å gå inn på denne siden hvis man er på en offentlig plass og andre intetanende mennesker kan komme til å se på skjermen din. Ei heller hvis man ikke vet om det er lyd på maskinen og det befinner seg noen andre i nærheten. Grøss.

Oppdatering
Jeg vil meg selv vondt og klikka meg litt for langt ned på den første sida. Jeg skal aldri, aldri, aldri dra på Lidl igjen....

H5N1

I går opplyste vg om at fugleviruset er påvist i sverige. Jeg tenkte derfor at det var på tide å lese litt om hva som kan skje hvis jeg skulle være så uheldig å bli smittet av dette fryktelige viruset. Og, ikke minst, hvordan jeg kan bli smittet. Man må jo ta sine forholdsregler. På vg sine sider fant jeg en informativ dette-bør-du-vite side. Flott. Og hva kan de fortelle meg? Joda, at; "Sammenbrudd av indre organer er vanlig." wtf? Sammenbrudd? Så hvis jeg blir smittet av dette viruset kommer mine indre organer til å gå inn i en dyp depresjon som etterhvert vil føre til ett sammenbrudd? Er ikke helt sikker på hva de vil frem til her men er ganske sikker på at det ikke er det. Uansett, det hørtes ikke videre hyggelig ut. Så hvordan smitter jævelskapen? Jo, slik: Gjennom "Direkte kontakt med fjærfe eller utstyr som har vært i kontakt med smittet fugl". Jeg er ikke en sånn en som synes synd på byduer og som på død og liv skal ha dem til å spise rett fra hånden min. Heldigvis. Litt senere i artikkelen kan de opplyse om at viruset ikke så lett smitter fra fugl til menneske. Neivel nei. So what`s the fuss about? Skremselspropaganda?

Etter at jeg endelig innså at jeg ikke gidder å stresse med dette viruset leste jeg en ny artikkel : "Katt smittet av fugleinfluensa". Så nå er kattepusen min i fare? Og jeg tror hun liker å leke med duer...Shit. Heldigvis er det så kaldt for tiden at hun ikke har spesielt lyst til å stikke potene utenfor dørkarmen. Nå var det jo ikke i Norge denne katten ble funnet død da. Men det var det med forholdsregler. Tror ikke Smilla får gå ut på ei stund. Dette portforbudet innebærer nok at jeg og Hanne (tidligere omtalt som samboeren) må holde ut litt syting fra den lille kroppen. Men men.