SmillaPia

Følte at det var på tide at den lille hjerteknuseren (eller sjefen i huset) fikk sin velfjortjente plass i mammas blogg. Så hær kjæm de bilde av Smilla.

Hun er vel søt? Her er hun avbildet på yndlingsbordet sitt på kjøkkenet. Der ligger hun alltid når vi er der. I beredskapsposisjon i tilfellet en matbit skulle forville seg innen rekkevidde. Hun er gal etter mat. Tunfisk er yndlingsretten. Men det blir bare servert en gang om dagen. Hun må ellers klare seg med tørrfor. Hun er til stor underholdning for mammaene sine når hun prøver å komme seg ned i ting som hun nekter å innse er for små for den ellers så lille kattekroppen. Smilla er veldig kosete av seg. Så lenge hun får bestemme når kosen skal foregå selvfølgelig. Som katter flest er hun en egenrådig liten frøken og svært lite blir gjennomført hvis hun ikke vil det. Hun finner seg allikevel i overraskende mye og ligger for eksempel helt stille, om enn litt stiv, når vi må klippe pelsen litt. Den lange pelsen har en tendens til å klumpe seg i og med at Smilla bare jakter på børsten når vi en sjelden gang gjør et tappert forsøk på å få tokt med flokene, derfor må vi noen ganger ty til saksen. Dette synes hun ikke noe spesielt om, men lar oss få holde på ei stund før hun vrir seg løs. Hun er snill å da sjø.