Ski og barndomsminner

Jeg har en snikende følelse av at jeg burde hatt lyst til å gå på ski. Strålende sol og fersk snø. Masse snø. Det er ikke et eneste fiber i denne 24 år gamle kroppen som har lyst til å gå på ski. Selv ikke under slike forhold. Ei heller har jeg lyst til å sette utfor en stupbratt bakke med ei trefjøl festa til beina. Langt mindre med to trefjøler. Det har jeg gjort en gang. Og det var en gang for mye.

Jeg var ikke gamle kroppen da jeg skulle prøve slalom for første og, skulle det vise seg, siste gang. Med for store ski og tlhørende for store sko satte jeg utfor. Ikke en veldig stor bakke heller, neida, det var bare barnebakken. Det måtte jo bli katastrofe. Vel nede ved heisområdet, joda jeg kom meg faktisk ned uten nevneverdige skader, fysiske iallefall, fant jeg ut to ting:

1. Det er umulig å svinge med slalomski
2. Det er ivertfall umulig å bremse

Jeg skulle egentlig svingt til høyre nederst i bakken for slik å gli elegant inn i heiskøen. Jeg fikk faktisk, på en eller annen for meg uforståelig måte, svingt trefjølene mot høyre men dette førte langt i fra til en elegant glidning inn i køen. Nope. Det var dette med å bremse da. Umulig. Og jeg kjørte derfor over bakenden på skiene til samtlige i køen før den skjebnersvangre turen endte i skiheiswiren. Det gjorde jævli vondt. Denne wiren var selvfølgelig i legg høyde og disse fikk ganske hard medfart. Men det endte ikke der. Jeg lå der ganske fortumlet og flau, ikke minst fordi jeg trodde jeg hadde sett en fra skolen i køen, og før jeg visste ordet av det fikk en av disse tingene man skal stikke mellom bena tak i skibuksa mi slik at jeg ble dratt oppover ett godt stykke med kneet i en merkelig vinkel. Det gjorde, om mulig, enda vondere og jeg ble ikke akkurat noe mindre flau. Etterhvert var det en eller annen som fikk dratt meg av og flau og forslått tok jeg skiene i hendene og gikk, eller mer haltet, av sted.

Denne historien har, kanskje forståelig nok, ført til at jeg aldri har hatt nevneverdig lyst til å prøve slalom igjen. Jeg har prøvd snowboard, men bare ved siden av bakkene, sånn på tvers av barnebakken faktisk, da denne episoden også har ført til et sterkt hat for skiheiser. Jeg synes det er greit nok å gå på langrenn. Så lenge jeg slipper nedoverbakker....

Oppdatering:
Jippi! Det snør! Det er rett og slett et ufyselig vær ute. Den dårlige samvittigheten over og ikke ha lyst til å gå på ski forsvant med finværet. Jeg er igjen en byfis med gullende ren samvittighet.